Det er framsynt når sentrale kulturpolitikere allerede nå tar til orde for at en boklov bør erstatte dagens Bokavtale etter 2014. For å sikre lik og rik tilgang til ny litteratur over hele landet må loven ha som formål å sikre fortsatt god tilgjengelighet til bøker. Slik vil man også sikre at den litterære bredden når leseren.

Innlegg i Klassekampen, juni 2011

Ønsket om en boklov er ikke et særnorsk fenomen. Et stort antall land i Europa har i flere tiår anerkjent at en bok er mer enn en vare og dermed fortjener sin egen lov. Hensikten med den franske loven som trådte i kraft i 1982, var å sikre borgerne lik tilgang til bøker. Dette ble sikret ved at boka ble omsatt til samme pris over hele landet. Fastprisen er på denne måten en bærebjelke i den franske loven som den er det i den tyske, nederlandske og italienske. Et annet siktemål med loven er at det opprettholdes et desentralisert distribusjonsnett, og et tredje er støtte til skapende arbeid og utgivelser med bredde og mangfold.

I Norge har den frivillige Bokavtalen noen av de samme siktemålene. Flere vil si at den norske bokpolitikken siden 60-tallet på mange områder er en suksess. Vi er på verdenstoppen i lesing, 93 % av befolkningen på over 15 år leste minst en bok siste året. Bokkjøperen har svært god tilgang på bøker fra over 630 bokhandler spredt over hele landet. I dag er det bor 89 % av befolkningen i en kommune som har en eller flere bokhandler. Bokhandlene sysselsetter over 3500 mennesker som har som sin fremste rolle å være den lokale formidleren av norsk litteratur. Og ser man på tallene i Bokundersøkelsen er publikum svært tilfreds med både utvalget og kompetansen blant de ansatte i norsk bokhandel. I tillegg er bøker tilgjengelig gjennom nettbokhandel, bokklubber, dagligvare og i kiosker. Hensikten med en bokavtale eller en fastprislov er ikke å begrense mangfoldet i utsalgsstedene, men å legge til rette for et slikt mangfold, samtidig som man sørger for at faghandlene ikke blir borte.

Erfaringer med boklov. Evalueringen av den franske bokloven konstaterer helt utvetydig at loven virker etter sin hensikt. Den gjør det mulig å opprettholde den litterære skapende innsatsen og sikrer bokhandelen vern fra andre aktører som tilbyr mindre variert bokutvalg (bestselgere og ingen bredde). I Frankrike anser man det for helt nødvendig om man skal klare å bevare en stor utgivelsesbredde, at det finnes et velutviklet system for distribusjon og formidling som kan sørge for at bredden sorteres, tilgjengeliggjøres og synliggjøres for et stort publikum på ulike arenaer. Fastprisen er grunnleggende for balansen og stabiliteten i det franske bokmarkedet.

Også i en norsk boklov må denne sammenhengen synliggjøres. Bokbransjen har i Bokavtalen fornyet litteraturabonnementene, og Bokhandlerforeningen har forpliktet at minst 300 bokhandler skal ha et kultur- eller bredde abonnement. 480 bokhandler har ett av de tre abonnementene. Dette sikrer at den nye litteraturen som kjøpes inn gjennom Kulturrådets innkjøpsordninger går ut til bokhandel i det øyeblikket forlag melder den opp til ordningen. Sammen med Forfatterforeningen og Forleggerforeningen arbeides det med å skape gode formidlingsordninger knyttet til abonnementene. I en ny norsk boklov må disse verdiene ivaretas på en god måte, slik at bokhandel fortsatt får tilgang på de nye utgivelsene på en effektiv måte.

Er en boklov framtidsrettet? Den franske evalueringen har spurt om bokloven også er et framtidsrettet virkemiddel? Hva vil skje i markedet når digitale bokutgivelser for alvor blir en del av markedet ? I evalueringen peker man på behovet for å sikre den faste bokprisen uavhengig av format, men selvfølgelig i form av to ulike priser. Prisen på e-boka vil sjelden være den samme som på den innbundne.  I Frankrike pekes det på at det er like viktig å sikre at noen sorterer, tilgjengeliggjør og synliggjør utvalget for leseren i et digitalt som i et analogt marked. En fremtidsrettet litteraturpolitikk handler ikke minst om å ivareta det norske språk, og sikre at det er de norske utgivelsene leseren velger også i en mer digitalisert tidsalder. En boklov på norsk må ha dette som sitt fremste formål.

En norsk boklov anno 2014 må sikre norske lesere god tilgang på bredden av kvalitative gode utgivelser på norsk uavhengig av format.

Siri J. Strømmevold, styreleder i Bokhandlerforeningen
Oslo, mai 2011