Ny bransjestatistikk: Litteratur i tall

26.06.2015

Kulturrådet har lansert Litteratur i tall 2013 som viser at litteraturbransjen omsatte for 6,2 milliarder kroner i 2013. Trine Stensen i Bokhandlerforeningen kommenterte rapporten under lanseringen.

Det finnes allerede en god del innsamlede tall og statistikk i bokbransjen, men denne rapporten tilfører også en god del ny kunnskap om omsetningen av litteratur. 

Blant annet presenterer rapporten tall for det man kaller privat direkte import, altså hva privatpersoner handler av bøker fra utenlandske nettbokhandlere. Ifølge rapporten er dette tallet på fem prosent. Dette er i stor grad engelsk litteratur. Dette tallet er det viktig å måle fremover. Det er flott at vi på en enkel måte har mulighet til å handle bøker ikke bare i Norge, mange leser bøker på engelsk, tysk fransk osv osv. Samtidig er vi opptatt av folk leser på norsk også. Dette handler dels om språkbevaring og dels om grobunn for nye norske forfatterskap og at mange har bruk for gode norske oversettelser for å få tilgang til mye av den fantastiske litteraturen som skapes over hele verden. Over tid er det av mange grunner viktig å følge denne utviklingen. 

I denne rapporten har vi også gått fra estimering til måling av reelle størrelser. Norske bokkjøp måles nå hos de som faktisk selger bøkene. Noe som også er veldig viktig.

Jeg vil i tillegg trekke fram at vi nå for første gang kan se hvor stor del av boksalget som skjer over nett. Vi har ikke visst, med samme sikkerhet som vi nå gjør, at 16 prosent av bokomsetningen i Norge nå skjer via netthandel. Vi har kun gjort noen antagelser om dette, basert på spørreundersøkelser.

Fem prosent av de skjønnlitterære papirbøkene ble i 2013 solgt via nett. Tilsvarende tall for sakprosa er syv prosent. For fagbøker er dette tallet 20 prosent. Dette er et tall det blir viktig å følge fremover. Vi vet at Campusbokhandelen er viktig for det akademiske miljøet på lærestedene, og bidrar til å heve kvaliteten på lærestedet. Samtidig mister campusbokhandlene markedsandeler til netthandelen. Campusbokhandelen er også en viktig kunnskapsbase og veileder for studentene. Vi må se på hvordan vi kan videreføre og tilgjengeliggjøre denne kunnskapen dersom en større del av boksalget skal skje utenfor den fysiske campusen. Måling av denne bransjeglidningen er viktig kunnskap i utviklingen både i politikkutforming, nye lærebøker, butikkutforming og for utviklingen av digitale læremidler.

Det er mye synsing om størrelser, og all god og solid fakta er kjærkommen. Statistikken favner også en større del av boksalget enn vi har klart å samle tidligere. Vi i Bokhandlerforeningen, eller andre aktører i bransjen, vil aldri klare å dekke det totale bildet av boksalget i Norge. Derfor er det bra at en aktør utenfor selve verdikjeden, men med stor innsikt i de sammensatte delene av den samme verdikjeden, har påtatt seg dette arbeidet. 

Så vil jeg si litt om veien videre. Det er først når vi får lengre tidsserier av data, som er målt på samme måte, at nytten virkelig blir stor. Når kilder, metoder og modeller er etablert bør dette videreføres. Så skal i alle fall vi bidra videre til hvordan en slik årlig statistikk kan utvikles til å bli enda bedre. Vi kan bryte ned tallene vi allerede har, og se på sjangernivå. Vi kan tenke komparativt til andre land. Nå man vurderer effekter av ulike virkemidler er det nettopp slik statistikk man trenger.