Hovedkonklusjonene kan sammenfattes slik:
Viktige funn:

• Man har ikke kunnet finne at plasting av skolebøker praktiseres i andre land.
• Plastingen har ingen effekt for lærebøkenes fysiske holdbarhet, men den bidrar i noen grad til å opprettholde et pent visuelt inntrykk lenger.
• Plastingen koster ca. ti kroner per eksemplar.
• Plastingen har negative miljøkonsekvenser.
• Norske lærebøker produseres etter de samme fysiske standarder og på samme måte som i andre europeiske land, og har den samme holdbarheten.
• Den viktigste grunnen til at en lærebok får redusert holdbarhet, er at bokblokken løsner fra omslaget. Mykbindsbøker har lengre holdbarhet fordi bokblokken ikke så lett løsner som i stivbindsbøker, som er mer sårbare for slagskader.
• Slagskader som følge av uvøren behandling er hovedgrunnen til at bokblokken løsner.
• Ved vanlig bruk bør dagens skolebøker ha en holdbarhet som er vesentlig lenger enn kjøpslovens minstekrav på to år.

Alternativer til dagens plasting:

• Dagens plasting skjer etter at bøkene er ferdig produsert og innebærer en tungvinn, forsinkende og dyr prosess. En form for plasting kan integreres i den ordinære industrielle fremstillingsprosessen av boken, men det vil føre til at antallet grafiske leverandører innsnevres slik at prisene øker og den totale produksjonskapasiteten blir for liten.
• Overgang fra stivbindsbøker til mykbindsbøker vil øke holdbarheten.
• Styrking og justering av forskjellige elementer ved innbindingen kan bidra til at sammenføyningen av bokblokken og omslaget blir sterkere slik at holdbarheten blir større. Det vil øke bokprisen noe.
• Det viktigste tiltaket som vil ha størst effekt på holdbarheten, er en mer forsiktig behandling av bøkene fra elevenes side.