Budsjetthøring i Familie- og kulturkomiteen, 6. november 2006

Bokhandlerforeningen er bekymret for hvilke konsekvenser frie priser på skolebøker vil få for distriktsbokhandelen, og mener det haster med å iverksette tiltak for å hindre bortfall av bokhandler i distriktene. De akutte utfordringene for distriktsbokhandlene gjør at vi ber om et statlig økonomisk bidrag for dem som ønsker å satse på økt litterær bredde i butikk - heretter kalt breddebidrag.

Konkret knyttes breddebidraget til litteraturabonnementene, og forbeholdes distriktsbokhandler. 5 millioner i 2007 vil være tilstrekkelig til at 50 bokhandler kan prøve ut ordningen og motta ca 2500 titler. Breddebidrag kan gi den lokale bokhandelen økonomisk handlingsrom til å tørre å satse på bredden av skjønnlitteratur og å være den kulturelle møteplassen med en solid litterær bredde - fremfor å måtte legge ned.

Kunnskap og kultur i hele landet
På mange mindre steder har den lokale bokhandelen en svært viktig rolle. Den tilbyr kunnskap og opplevelser gjennom et bredt utvalg av bøker, har gjerne et tett samspill med skolene og er ofte en viktig medspiller i kulturarrangementer. Mange bokhandler i distriktene deltar også i utgivelse av lokallitteratur. Uten slike distriktsbokhandler vil det bli større forskjeller mellom distriktene og befolkningstette områder når det gjelder tilgang på kunnskap og kultur.

Konsekvenser av ny Bokavtale
En følge av den nye Bokavtalen - og de politiske rammene som ble satt for den - er at bokhandlene mistet eneretten til salg av skolebøker og at skolebøker fikk frie priser. Bokavtalen gav bokhandlerne like konkurransevilkår med bokklubbene ved salg av ny litteratur hvor alle salgskanaler nå kan gi inntil 12,5 % rabatt på ny litteratur.

Liberaliseringen av skoleboksalget betyr krevende omstillinger for bokhandelen. Det er ikke gitt at det gode landsdekkende bokhandlernettet varer. Situasjonen for en del distriktsbokhandler vil bli ytterligere forverret ved at det fra og med 2007 innføres gratis læremidler i videregående skole. Mest sannsynlig vil fylkeskommunene velge utlånsordninger, og bøkene vil da mest sannsynlig bli kjøpt inn etter større og samordnede tilbudsforespørsler. Det er lite sannsynlig at distriktsbokhandler vil vinne mange slike konkurranser.

Vi har 630 bokhandler her i landet. Ser vi på hvilke butikker som er i risikosonen i forhold til et liberalisert skolebokmarked, er dette butikker med moderat til høy skolebokandel . De fleste bokhandlene med høy skolebokandel er selveide butikker i små kommuner. For 171 selveide bokhandler utgjorde innkjøp av skolebøker (videregående og grunnskole) over 40 % i 2005, (78 av disse ligger alene i sin kommune). Disse vil ved liberalisering av skolemarkedet møte hardere konkurranse fra forlagenes direktesalg, rene skolebokutsalg og de største kjedene/konstellasjonene.

Økonomisk styrke
For å kunne kompensere tapt skoleboksalg med økt salg av annen litteratur, må bokhandelen ha økonomisk styrke til å føre et bredt utvalg av skjønnlitteratur og generell litteratur, og nærmarkedet må være stort nok til at det er mulig å øke salget vesentlig.

Beregninger viser at dersom en butikk med 40 % av bokomsetningen innen skolebøker mister hele denne omsetningen, har butikken to muligheter til å opprettholde næringsgrunnlaget ;

Det ene alternativet er å øke salget av skjønn- og generell litteratur (eventuelt fagbøker) med 33 %. Det innebærer at dersom butikken tidligere kunne klare seg med tre kunder, må den nå ha fire kunder for å overleve. I tillegg til utfordringen med å øke besøk og omsetning, mister butikken besøkene som salget av skolebøker (spesielt videregående) gir.

Det andre alternativet er å kutte kostnadene med 17 %. Kostnadskutt må da komme i form av nedbemanning, redusert varelager eller redusert varekost. Husleie er normalt markedsstyrt og kan kun reduseres ved omdisponering og mer effektiv arealbruk. Redusert varelager innebærer færre titler, og et smalere litteraturtilbud. For butikker som ikke kan presse priser mot forlag, og som ikke kan øke kundemassen vesentlig, er alternativet enten å spisse utvalget eller nedbemanne. For mindre butikker med 2-3 ansatte er nedbemanning ensbetydende med nedleggelse.

Litteraturabonnement
Bokbransjen har forsøkt å bedre situasjonen for distriktsbokhandlene ved at det i Bokavtalen er tatt inn bestemmelser om spesielt gunstige litteraturabonnement for de minste bokhandlene. (Et litteraturabonnement er en avtale mellom en bokhandel og forlagene der bokhandelen forplikter seg til å ta inn en nærmere bestemt andel av nye utgivelser, mot spesielt gunstige innkjøpsbetingelser på førsteeksemplar av hver utgivelse).

Kostnadene ved å gjøre det økonomisk mulig for de minste bokhandlene å ha et bredt utvalg av ny litteratur tilgjengelig i bokhandlene er imidlertid så store at bokbransjen ikke kan makte dette alene. Vi ber derfor om en støtteordning der staten dekker en del av disse kostnadene for å gjøre et bredt utvalg av ny litteratur på norsk., tilgjengelig i hele landet. Å påta seg å kjøpe inn alle nye bøker utgitt fra Forleggerforeningens medlemmer, i praksis ca. 2.500 titler årlig, er svært kostnadskrevende for en liten bokhandel. Dersom staten vil bidra i et spleiselag og dekke halvparten av bokhandelens utgifter tilsvarer det 90-100 000 kroner pr. bokhandel. Dette vil i praksis bli en sortimensstøtte til distriktsbokhandlere som omstiller fra skoleboksalg til økt salg av skjønn - og generell litteratur.

Et slikt breddebidrag er en type direkte støtte til distriktsbokhandler som Konkurransetilsynet har tidligere har vurdert som mer effektive virkemidler enn den tidligere eneretten til skoleboksalg (se "Kven lyt setje pris på boka - ei vurdering av den norske bokmarknaden" - Konkurransetilsynet 2004).

Forsøksordning
For å vinne erfaringer kan det i første omgang gjennomføres som en ordning for et begrenset antall bokhandler som oppfyller kriterier som distriktsbokhandler og som ønsker å satse på et bredt utvalg av litteratur. Et støttebeløp på omlag 100.000 kroner pr. bokhandel pr. år vil trolig være et vesentlig bidrag til at disse skal kunne greie omstillingen. En innføring av breddebidrag til 50 bokhandler kan innføres for 2007. Hvis det viser seg å være et formålstjenelig virkemiddel vurderes det å utvide ordningen de kommende år.

Konkret ber vi komiteen (vurdere) om 5 millioner på kapittel 320 post 79 kan avsettes til dette formålet for 2007.

Bokhandlerforeningen
Oslo 06.11.06

Budsjetthøring i Familie- og kulturkomiteen, 6. november 2006