0-momssatsen må gjøres uavhengig av format
Bakgrunnen for at vi har bedt om et møte med Finansdepartementet er vår bekymring for at vilkårene for skriving, produksjon og salg av ny litteratur på norsk, skal endres dramatisk når en skifter utgivelsesformat og går fra papirutgivelser til digitale utgivelser. Dersom e-bøker ilegges moms betyr det en gradvis nedbygging av en litteraturpolitikk som i snart fire tiår har gitt grobunn for et vitalt nasjonalt bokmarked der bøker kjøpes og leses i et omfang som er unikt i Europa og verden for øvrig.

Hvorfor ber vi om likebehandling av e-bok og p-bok
Lite språksamfunn
Momsfritaket for omsetning av bøker begrunnes ikke i innbindingen, men i innholdet. Derfor er tomme bøker, dvs. notatbøker, momsbelagt fordi de ikke har noe litterær verdi. I et svar til Ulf Erik Knutsen (Frp)(spørsmål nr 650, publisert 16 februar 2009) ga daværende finansminister Kristin Halvorsen følgende begrunnelse til hvorfor bøker er fritatt for moms: "Fritaket for bøker er begrunnet i at lovgiver anså det som uheldig å avgiftsbelegge det trykte ord i et så lite språksamfunn som det norske. Fritaket er altså begrunnet i allmenne språkpolitiske hensyn og ikke i næringspolitiske hensyn". Momsfritaket er ikke knyttet til et spesielt utgivelsesformat.

Global konkurranse
Litteraturen i Norge bærer preg av at et lite språksamfunn gjennom en aktiv litteraturpolitikk har ønsket å legge til rette for en sterk og mangfoldig litteratur, til tross for markedsmessige begrensninger. Markedet for bøker på norsk er for lite til å kunne være konkurransedyktig med hensyn til pris i forhold til et engelskspråklig marked, hvor salgsvolumene er så store. Med e-bokmoms blir spriket mellom priser på norske og engelske e-bøker enda større. Med tanke på at engelskspråklige e-bøker vil være like lett tilgjengelig i Norge som norskspråklige e-bøker, blir dette aspektet viktigere og viktigere, om en ønsker å tilby e-bøker med et norsk innhold.
Erfaringer viser at det er stor grad av priselastisitet knyttet til omsetning av bøker. Vi kan i den sammenheng vise til rapporten "Norsk bokbransje ved tusenårsskiftet", rapport nr. 197; 2002 fra Telemarksforskning Bø, som bl. a. viser at gjennomsnittlig priselastisitet i Danmark for alle typer bøker er 1,45; dvs. når prisen på bøker går opp med 1 prosent går etterspørselen etter bøker ned med 1,45 prosent. Dette kan jevnføres med effekten av momsreformen i Sverige, hvor momssatsen på bøker ble redusert med 19 prosent (fra 25 prosent til 6 prosent) fra og med 2002. Dette ga en prisreduksjon på 15 prosent og en salgsøkning på 17 prosent.


Estimert utvikling av e-bokmarkedet
Det er forståelig om Finansdepartementet er bekymret for at statens inntekstgrunnlag vil synke dersom stadig flere områder fritas for moms. Det er svært vanskelig å forutsi hvordan e-bokmarkedet vil se ut om bare 10 år. Foreløpige anslag antyder at e-bokomsetningen vil være svært lav de første årene, og gå fra drøyt en million det første året (2010) og opp mot 16 millioner det tredje året (2012). Om dette vil utgjøre et mersalg i forhold til papirboksalget eller ikke er vanskelig å fastslå, men etter hvert som salget av e-boken øker, vil den i stor grad erstatte papirboken. Et momsfritak for e-boken innebærer derfor ikke en nedgang i statens inntekter.

Norge og EU
Det har også vært diskutert om norske myndigheter er forpliktet i henhold til EØS regelverk til å legge 25 % merverdiavgift på e-bøker. Norge er ikke medlem av EU, og siden EØS-avtalen ikke omfatter skatter og avgifter, er ikke Norge bundet av EFs sjette avgiftsdirektiv (Rdir. 77/388/EØF). Vi har likevel valgt å se nærmere på hvilke rammer det legger på medlemslandene på merverdiavgiftsområdet. I EUs avgiftsmessige terminologi sier man ofte at bøker er gitt et varefritak, og at nedlasting av filer kjøpt på Internett eller gjennom andre kanaler defineres generelt som tjenester og dermed ikke omfattes av varefritaket. Vi ser imidlertid at flere EU medlemmer selv tolker avgiftsdirektivet annerledes. 15. desember 2009 kunngjorde det spanske kulturdepartementet at e-bøker med umiddelbar virkning skulle nyte godt av laveste momssats, på samme måte som trykte bøker. Nedlasting foretatt til datamaskin eller annen "hardware" er uttrykkelig trukket fram som et eksempel på hva som faller innenfor "bok støttet av fysisk medium". Når Spania som er direkte bundet av EUs momsdirektiv ikke ser dette direktive til hinder for å ilegge e-bok(fil)salg laveste momssats, ville det være rart om Norge skulle gjøre det.
Frankrikes president Nicolas Sarkozy har allerede uttalte seg til pressen om momsspørsmålet i forbindelse med e-boken. Han etterlyste en forklaring på hvorfor boken i den fysiske verden skal ha laveste momssats, mens den på nettet har den høyeste. Sarkozys holdning er at alle EU land burde innføre laveste momssats samt et fastprissystem for e-bøker.

Mulighet for midlertidige løsninger
Bokbransjens Litteraturpolitiske Samarbeidsutvalg ber om at 0-momssatsen også skal omfatte e-bøker i Norge. Vi er imidlertid klar over den betydelige usikkerhet som råder på dette feltet. Dersom det ikke er mulig å få en avklaring på dette spørsmålet før e-boksalget starter for fullt i Norge, ber vi om en mulighet til å selge e-bøker med 0-momssats i en forsøksperiode med tanke på å høste erfaringer for en permanent ordning.

Bokbransjens Litteraturpolitiske Samarbeidsutvalg:
Den norske Forfatterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU), Norsk Oversetterforening, Den norske Forleggerforening, Den norske Bokhandlerforening